 |
|
|
 |
|
|
|
 |
Det jeg gjør til daglig.
Jobben min er i et settefiskanlegg. Det kan være ganske slitsomt, men veldig spennende. Det er mange tunge løft, og av og til lange dager. Det er en trivelig arbeidsplass. Vi er tilsammen 11 ansatte, og vi har et veldig godt arbeidsmiljø. Vi produserer laks- og ørretyngel/smolt. Når den første rogna legges inn om høsten begynner en ny generasjon sitt liv, og vi følger den opp så godt vi kan. Helst bør det gå bedre enn året før. Det er ikke alltid så enkelt, det er mange ting som kan skje i livet til en bitteliten fisk. Man må hele tiden være på vakt. Det må passes på at de får nok å spise til en hver tid, men de må heller ikke få for mye. Da kan det bli skittent i vannet og det tåles ikke. Det må være nok vann inn i alle karene og det må være passe oxygenert. -- Det er alltid spennende når man tar yngelen ut fra klekkeriet for å sette dem i startforings- karene. Artig å se om de har lyst å smake på maten. Det er ikke alltid så lett å treffe forpartiklene og de små bommer ofte. Som dere skjønner er det en travel arbeidsplass, så det kan være godt å slappe av med et håndarbeid etter endt økt.
Dette er lakseyngel som har begynt å spise. Disse er et halvt gram.
Her foregår det...
Fra startforingsavdelinga. Det er mange kar som må røktes hver dag.
Lykkebringere
To gamle hestesko ved døra til uteavdelinga burde bringe lykke.
Det kan bli sterk vind i dette området.
Bildet er tatt 7.okt. 2010, det viser sjøpumpestasjonen omflødd i sterk sørvestkuling..
Nye fiskebarn kommer snart til verden...
Det er den 8.desember i dag, og rogna som skal bli 2011-generasjonens null-åringer har ligget og kost seg et par uker i sitt nye hjem. Nå venter vi klekking når som helst, kanskje allerede i morra. Det er en spennende tid, og vi krysser fingrene for at "fødselen" går greit. I dag har vi satt opp en sko som har tilhørt et esel fra Portugal over døra til yngelavdelinga. Den er en gave fra Torstein, og skal etter sigende bringe lykke...
Skoen er veldig liten, får håpe den rommer mye lykke likevel...
Den nye generasjonen klekkes nå...
Her ser man noen nyklekte lakseyngel mellom rognkornene som snart blir deres brødre og søstre. En spennende tid...
Det er den 20.januar i dag, og her ser vi de første småfiskene som er satt ut i kar dette året (2011-generasjonen). De er veldig små, bare 0.16 gram, men de er likevel ferdige til å begynne å spise. Det er lite de får til å begynne med, det tar litt tid før de klarer å få i seg noe særlig. Dette er samme yngelen som var nyklekket på det forrige bildet, og det er nå gått 6-7 uker. Nå er det bare å pusle godt med dem, slik at de får en god start på den nye tilværelsen. Nå har de plutselig fått sterkt lys, mens de lå i klekkeriet hadde de det stort sett helt mørkt og dette er ei stor forandring for dem. Til å begynne med vil de bare gjemme seg under hverandre, men etter hvert søker de mot lyset på jakt etter stadig mer mat...
Bitte små, men klar for å begynne å spise...
Den nye brønnbåten "Bjørg Pauline", som eies av Nordlaks henter smolt på anlegget for første gang. Her ser vi hele arbeidsplassen min i bakgrunnen.
GASELLE-BEDRIFT 2011...
Det er 15.desember 2011 i dag, og bedriften jeg jobber i er blitt "GASELLE".
Å være gasellebedrift vil si at bedriften i de siste fire årene har måttet ha:
Omsetning på over 1 million kroner.
Levert godkjente regnskaper.
Minst ha doblet omsetningen.
Ha et positivt samlet driftsresultat.
Ha omsetningsvekst hvert år.
Vi er langt ned på lista, men det er artig likevel,
det ser jo ut til at det går rette veien.
Ellers så går dagene bra, vi er godt i gang med 2012-generasjonen som ser svært lovende ut. Hvis dette er vedvarende, vil vi få et kjemperesultat på yngelen fram til startfòring. Det er en svært sårbar periode, så det er alltid artig når det går så fint. Vi har det ikke særlig travelt på denne tida, så nå blir det ryddet og vasket for å gjøre klart for neste års produksjon. Vi krysser fingrene for at det går minst like bra som dette året som har vært tidenes beste...
"Gaselle"- diplomet...
"Gaselle"- diplomet...
|
|
|
|