Bestefar Martin

Dette er et ungdomsbilde av min bestefar(farfar), han het Martin Kornelius Pettersen og var født den  4.april 1878. Etter bildet å dømme, så var han en flott mann da han var ung. Han var min store helt da jeg var barn, og han var verdens snilleste bestefar/mann. Han var husmann, og det var et hardt liv. Han måtte jobbe på hovedgården i så mange timer i uka som det var pålagt ham. Etter dagens arbeid på hovedgården måtte jobben på husmannsplassen gjøres. I onnene kunne det være snakk om å jobbe nesten døgnet rundt. Husmannsplassen han ryddet da han var ung, er den plassen der min søster og jeg ble født. Det er et nydelig sted som enda er i slektens eie etter at min far kjøpte plassen fra hovedbruket. Bestefar var allerede en gammel mann da jeg ble født, men han var min beste venn og jeg var sammen med ham nesten alltid. Hos ham lærte jeg både å sage og å spikre, ja rett og slett en masse håndarbeid. I tillegg var han min eneste lekekamerat, vi bodde veldig avsides og det var langt til andre barn. Det var aldri nei i hans munn når jeg maste om at vi måtte gå ut å leke. Han dro meg på kjelke om vinteren, og han spikket seljefløyter til meg om våren. Jeg tror ikke det finnes slike mennesker lenger, han døde da jeg var 18 år og jeg savner ham den dag i dag...  Bestefar var veldig flink med hendene, han snekret mange fine ting som den dag i dag er i bruk. Jeg tror at han kunne det meste når det gjelder snekring, han har til og med snekret det huset som min mamma bor i nå. Bestefar og bestemor flyttet med oss da vi flyttet dit i 1956. De bodde i det som nå er stua, det sier seg selv at det var ikke store plassen. Men jeg tror at både han og bestemor var tilfreds med tilværelsen, de var jo ganske spreke enda såpass gamle som de var.

Bestemor Petra

Min bestemor(farmor) het Petra Amalie Markusdatter, hun var født den 25.mars i 1882. Dette er et ungdomsbilde av henne, og hun var virkelig en staselig dame. Bestemor og bestefar giftet seg i Hamarøy den 30.desember i 1906. Bestemor var ei tøff dame, hun måtte også jobbe hardt. Hun hadde plikter på hovedgården i likhet med bestefar, og i tillegg var det 3 barn å ta vare på. De to eldste guttene var født i Hamarøy, og min pappa var bare baby da de lastet alt de eide opp i båten og rodde helt til Vinsnes i Steigen (der husmannsplassen lå). Det tok nok lang tid, men det var vel eneste måten de kunne forflytte seg på den gang. Etter at de flyttet til Vinsnes ble gutt nr. tre født. Det ble med disse tre guttene, men jeg tror at bestemor hadde en stor sorg i seg fordi hun ikke fikk en datter også... Når jeg tenker på hva folk kunne før i tiden, så må jeg si at vi som lever i dag har mistet noe på veien. Vi har nok lært oss mange ting, men ikke å leve av og med naturen. Ikke tale om at noen av oss kunne klart å livberge oss på en husmannsplass i dag, mennesker i dag ville ikke visst hva de skulle gjøre for å få mat på bordet...

Bestefar Bernhard

Dette er min morfar Bernhard Leonhard Andreas Benjaminsen. Han ble født den 14.august i 1899 og var tvilling med Ellen Josefine som vi kalte for tante Ella. Ved å lete i gamle kirkebøker har jeg funnet ut at han hadde en eldre bror som også het Bernhard (Meier Ingeman), men han døde året før tvillingene ble født. Det var harde tider, og det ble ikke bedre da hans far døde i 1905. Det var ikke lett for ei mor å klare seg med to småbarn alene, og hun måtte først gi fra seg lillejenta. Hun kom i fosterheim i Bodø. Men det gikk ikke med et barn heller, så da min morfar var 11 år måtte han også i fosterheim. Han kom til Gyldenvann i Steigen... Han og besta Maren giftet seg den 21.januar i 1930, da var min mamma allerede ett og et halvt år. Desverre fikk jeg aldri treffe min morfar, han døde lenge før min fødsel. Min mamma var bare 14 år da, det var under krigen. Morfar var sjømann, og jobbet som fyrbøter ombord i et kabelskip som het "Landego". Den 11. juli 1942 ble skipet minesprengt ved Grøtavær i Troms. Der omkom han, og han ble aldri funnet. Han delte sjebne med sin far, som også omkom på sjøen og som heller ikke ble funnet...

Besta Maren

Besta het Maren Anna Pedersen, og var 2.barn i en stor søskenflokk. Hun var min mormor, og ble født i Leirvik i Steigen den 12.april 1894. Hun var enke med 5 barn da hun traff min morfar. De giftet seg den 21.januar i 1930, min mamma var da allerede blitt ett og et halvt år. Hennes liv var nok ingen dans på roser. Hun satt alene med en ganske stor gård etter at hennes første mann døde, og det var mye arbeid som måtte gjøres. De eldste guttene var nok med på jobben, men besta hadde alt ansvaret. Det kunne ikke være enkelt på den tida. Og penger var nok mangelvare, det var ikke bare å gå i butikken å kjøpe det som trengtes. Den eldste datteren var i fosterheim, og døde da hun var ungjente. I tillegg ble besta enke på nytt igjen, da min morfar omkom på sjøen. Det var harde slag, men besta var tøff. Hun giftet seg for tredje gang først på 1950-tallet, med Ingvald. Han ble den som fungerte som bestefar for oss, selv om vi aldri kalte ham annet enn Ingvald. Hun ble ei gammel dame, som hadde et fantastisk humør helt til det siste. Hun døde den 17.juli i 1993, over 99 år gammel...

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.03 | 19:01

Ja det hadde vært artig. Jeg tror vi må ta oss en tur når det blir sommer.

...
12.03 | 18:46

Så fint bilde. Skulle gjerne vært der.

...
10.08 | 00:41

Kjære tante!! s¨flotte bilder!! Og kjempefin side!!! Klem fra Vibeke <3

...
29.10 | 09:27

Hei og hopp! Her er det iskaldt og masse snø! Det er det vel til dere også tenker jeg?

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE