Heimbygda mi, Vinsnes i Steigen.

Husmannsplasser

Det var tre husmannsplasser som lå under de to hovedbrukene i Vinsnes. To av dem lå ved siden av hverandre, begge plassene het Kvitskjærmyr ( blir nå kalt Myra). Plassen "vår" fikk navnet Nyheim etter at vår familie kjøpte den. Her var det mine besteforeldre Martin og Petra bodde med sin familie, de fikk tre sønner: Arnoldus, min pappa Reidar og Magnor. På naboplassen bodde foreldrene til Aminda og Karl. Plassen gikk antakelig i arv til Aminda og Karl, og de bodde der sammen med Amindas mann Ole. Rundt 1950 hadde begge familiene fått kjøpe plassene, og var nå herrer i egne hjem. Den tredje plassen lå lenger inn i fjorden, og het den gang Gråsteinosen. Der bodde min bestefars bror Iver med sin kone Dine, foreldrene hans Peder og Dortea (som også var bestefar Martins foreldre) og barna Petra Dortea, Dagmar Hedvig, Elida Berntine, Helga Kristine, Ingrid Sofie, Haldis Elfrida og Ingvar Dahl. Denne plassen er nå borte, ingenting vitner om at det har levd en stor familie her. Av alle dem som en gang bodde på disse tre husmannsplassene er det nå bare min mamma, meg og min søster igjen. Men egentlig teller vi vel ikke, fordi på denne tiden var plassene kjøpt opp av dem som bodde der og vi har aldri prøvd å leve som husmenn...
En gang var dette en av de to husmannsplassene Kvitskjærmyr.

Dette er Dine og Iver som drev husmannsplassen Gråsteinosen. Her er de nok blitt godt opp i årene, et flott bilde jeg nettopp har fått tak i...

Ingrid og Einar Åsheim. Ingrid var datter til Iver og Dine og født på husmannsplassen i Gråsteinosen...

Gammelt bilde av husene i Myra sånn de så ut fra begynnelsen, tatt fra sjøsiden.

Brudebilde av mamma og pappa, med brudepikene som var min tante Mary og min tante Ruth.

Mitt søskenbarn Arla og jeg. Bildet er tatt i Myra (husmannsplassen vi bodde på som senere fikk navnet Nyheim) en gang først på 50-tallet.

Her står bestemor, jeg og bestefar utenfor det gamle huset i Myra, det er desverre revet for lenge siden.

Slik så det ut i Myra på 1960-tallet. Mine søsken Paula, Magnor og Rune foran de gamle husene.

Hovedbruk

Hovedbruket med gårdsnr. 2  var ved folketellinga i 1910 eid av Anton Nikolai Johansen (1870-1937) og hans kone Elea Karoline (1878-1963). De hadde barna Jenny Marie (født i 1900), Ottar Bergiton (født i 1902), Alvhild Ingeborg (født i 1905) og Johannes Marius (født i 1908). Etter at Anton døde overtok Ottar bruket etter sin far, Elea bodde sammen med ham og familien som skikken var dengang. Ottar var gift med Olga Matea (1899-1989), og de fikk barna Asmund Kåre (født i 1925), Edit Pernille (født i 1927), Olaug Pauline (født i 1928), Oddrun Otilie (født i 1931) og Ole Bernt (født i 1936). Ole overtok gården etter sine foreldre, og i dag drives den av hans sønn Bernt. Det bor kun to mennesker på gården i dag...

Et av de to hovedbrukene (bruksnr.2) fra gammelt av, nå det eneste som er i drift...

Ungdomsbilde av Anton som eide hovedbruket som min bestefar var husmann under...

Hovedbruket som har bruksnr.1, er ikke i drift lenger. En gang var dette en stor gård, etter datidens målestokk. Jeg vet ikke hvem som bodde her fra først av, men mens jeg var barn var det Harald Olai Kristiansen (1885-1967) og hans kone Elsa Bergine(1912-2001) som eide og drev denne gården. Elsa var Haralds tredje kone, hun var enke og hadde sønnen Evald Oskar fra før. Harald hadde ingen barn fra sine første ekteskap, men han og Elsa fikk fire barn sammen. Det var Rolf, Harald, Kjellaug og Jann. Disse var på min alder, vi gikk sammen på folkeskolen. Jann døde da han var helt ung, han var på lofotfiske og falt i sjøen og ble borte for godt. Rolf og Kjellaug flyttet hjemmefra tidlig, og jeg har faktisk ikke truffet dem etter at de flyttet fra Vinsnes. Bare Harald ble igjen, han bodde sammen med sin mor Elsa, og etter at hun døde bor han nå alene i huset. Det er vemodig å tenke på hvordan det var på gården mens den var i drift, det var masse barn som lekte og hadde det moro. Nå har stillheten senket seg for godt over hele den lille bygda...
Det andre hovedbruket (bruksnr.1), slik ser huset ut i dag.

Fjøset som hører til det andre hovedbruket, det er nå falleferdig. På denne låven har vi hatt mye moro mens vi var barn...

Den neste gården tilhørte Daniel Johan Dahl   (1909-1979) og hans kone Berit Marie (1907-1997) . Jeg vet ikke hvem som hadde eid gården før deres tid, men det var ikke de som hadde bygget den opp. Daniel var stesønn til Harald, og det var vel derfor han bodde like i nærheten. Daniel og Berit hadde to barn, Arild Ove Heen, født i 1943 og Ingunn som er født i 1946. (Hun har bursdag på samme dag som  Nikita Krustsjov, 17.april, og det hadde vi mye moro med før i tiden). Her bodde Janna også, hun var ikke helt frisk og jeg var forferdelig redd for henne. Egentlig var hun helt harmløs, men hun var døv og snakket veldig dårlig. Hun var sikkert et misforstått og ulykkelig menneske, som ikke fikk den hjelpen som hun skulle ha hatt. Hadde det vært i dag kunne hun sikkert ha fungert helt fint, men den gang ble slike mennesker sendt til vanlige folk for å bo og fikk ingen hjelp... Ingunn og hennes mann overtok gården og drev den i noen år etter at Daniel døde, men nå er den nedlagt og husene er i dårlig forfatning. Det er nå bare Arild som bor i gammelhuset fast. Ingunn og hennes familie har eget hus på eiendommen, men de bor ikke fast her...  I hele Vinsnes der det før bodde flerfoldige mennesker, bor det i dag bare 6 mennesker fast...
Dette er gården til Daniel og Berit Dahl, det meste er i dårlig forfatning.

På den lille gården nederst i Vinsnes var det Henry Monrad Prytz Dalmo (1895-1969) og hans kone Jenny Marie (1900-1991) som bodde. Jenny var datter av Elea og Anton, og dengang flyttet man ikke langt fra sine nærmeste. Henry var emmisær, han reiste mye og Jenny var mye hjemme alene. De hadde bare en sønn (han var vel egentlig adoptert), det var Hilberg. Jenny og Henry var ganske gamle da vi var små, vi syntes ihvertfall det. Jenny var veldig aktiv i misjonsarbeidet. Hun tok alle oss ungene inn i huset sitt en gang i uka, da var det barneforening. Hun leste i Bibelen til oss, vi sang og vi fikk brodere små brikker og lignende. Hun ga oss både stoff og brodergarn. Det var ikke mye som var organisert for oss unger den gang, og vi var kjempeglade for å få være hos Jenny av og til. Vi fikk alltid mat der også, det var alltid godt å få mat borte.
Huset til Jenny og Henry Dalmo slik det ser ut i dag.

På dennne lille gården levde Jenny og Henry Dalmo, slik ser det ut i dag.

På samme jorda, litt lenger ned mot ytterste odden, bygget Hilberg Peder Nikolai Dahlmo (1923-1998) hus til seg og familien. Hans kone var Liv Synøve (1926-1968) . De  hadde fire barn, Lillian, Hjørdis, Oddvar og Gunnar. Det er ingen av dem som bor på stedet, men de har huset som feriehus. Dette huset er vel det som er best vedlikeholdt, selv om det er lite i bruk. Det er veldig synd, men man mister fort kontakten med dem som var barndomsvennene når man blir voksen. Alle flytter, det er nesten ingen igjen på det som før var heimplassen. Man kan møtes av og til sånn i forbifarten, men det blir aldri som før.
Huset til Liv og Hilberg Dahlmo, slik det ser ut i dag.

Lillian og Hjørdis, døtrene til Liv og Hilberg Dahlmo.

Hilberg Dahlmo, bildet er tatt i 1982 på Steigen Meieri, som var arbeidsplassen hans...

Gården i Ospdalen

Gården ble bygget opp av Johannes, sønn til Elea og Anton som eide et av hovedbrukene i Vinsnes, og hans kone Marie som var fra Vestlandet. De bodde her til i 1956, og fikk barna Anlaug Evelyn (født i 1939) og Jarle Lindulf (født i 1941). Etter at barna reiste hjemmfra syntes Marie at det ble stusslig her nord. Hun hadde ikke trivdes noe særlig så langt fra sin familie, og dermed flyttet de til Vestlandet og ble fruktbønder. Mine foreldre kjøpte da gården, og vi flyttet dit om våren. Bestemor og bestefar flyttet sammen med oss. De bodde i stua, vi andre brukte resten av huset. Etter som tiden har gått, har gården blitt utvidet ganske mye, og det ble bygget et nytt fjøs. Min bror eier og driver nå gården, han og min mor bor nå i hvert sitt hus på eiendommen. Denne gården og et av hovedbrukene er nå de eneste som drives med husdyr, de andre leies ut som slåttemark. Dette er en liten gård etter dagens målestokk, knapt nok til å leve av og når min bror slutter blir den nok sikkert nedlagt. Hans sønner ser ikke ut til å være interressert i gårdsdrift, i hvertfall ikke nå, de er jo unge enda...
Her er min søster og jeg utenfor huset i Ospdalen (Grønnås), mine foreldre kjøpte gården i 1956.

Sånn ser huset ut i dag, min mamma bor fortsatt her.

Ungdomsbilde av Johannes som bygget opp gården i Ospdalen...

Johannes, Marie og Jarle den dagen de reiste fra Ospdalen, våren 1956. Asmund Vinsnes til høyre...

Dette er et gammelt bilde jeg kom over, det er fra begravelsen til Elea. Hun var gift med Anton, og de drev et av hovedbrukene i Vinsnes fra begynnelsen. De het egentlig Johansen, men etterkommerne deres har tatt Winsnes som etternavn. Det var under dem mine besteforeldre var husmenn. På dette bildet er mange av de gamle i Vinsnes samlet, dette er året 1963 og alle som er med på bildet er nå døde. Fra venstre på bildet: Jenny Dalmo, Berit Dahl, min pappa Reidar, Daniel Dahl, Ragna Birgitta Johanna Kristiansen (søskenbarn til Karl og Aminda), Karl Johansen, Ottar Winsnes, Aminda Olsen, Ole Winsnes, Olga Winsnes (litt i skjul), Johan Peder Kristiansen (gift med Ragna Birgitta Johanna) og Ole Olsen.

Etter at jeg tok disse bildene på søndag (april 2012), har jeg tenkt mye på hvordan det var i Vinsnes den tiden vi var barn. Jeg har prøvd å skrive ned en del fakta, og ellers er det en fortelling om hvordan jeg oppfattet ting. Det jeg tenker om hvordan alt var den gangen, er sikkert ikke slik det egentlig var. Jeg så verden med en 8-10-årings øyne, og fikk sikkert ikke med meg de voksnes syn på de forskjellige hendelsene. Det som for meg så ut som den rene idyllen, hadde sikkert sider som jeg ikke så og var kanskje ikke så idyllisk som jeg trodde. Mitt liv før skolealder var jo det reneste eventyret, med mange forskjellige dyr og snille besteforeldre. Jeg hadde en oppvekst som få er forunt i dag, jeg var med på alt som skjedde i hverdagen og fikk lære mye som få kan i dag. På samme tid ble jeg skånet for ting som de voksne ikke syntes var bra for meg, jeg hørte aldri noe ufordelaktig om noen av naboene. Men jeg er ganske sikker på at det var masse sladder og usanne rykter den gang også. Ja, det var kanskje noen sanne rykter også. Alle kjente alle, og da er det som oftest ikke noe som er hemmelig. Men jeg tror at de fleste var gode venner, og alle hjalp hverandre hvis det var nødvendig. Jeg håper i hvertfall at det var sånn, så kan jeg beholde mitt romantiske syn på livet i Vinsnes i 1950-årene...

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

21.10 | 22:45

Ja, jeg synes det er flott. Han har kanskje et stort talent. Klem...

...
21.10 | 21:11

For et flott maleri. Virkelig fin kunst.
Klem😍

...
27.08 | 20:12

Ja - der er du kommet til syne,😉

...
27.08 | 19:54

Da ser nå ikke du det samme som jeg, bildet jeg la inn, (og som ligger der)er nå av meg...

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE